Faglig kompetanse!
Til kassen
Totalt: 0

Meny

Logg inn

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter
TOTALT 0,-
Faglig kompetanse! | Fri frakt over 2000 kr!

VALG AV KIKKERTSIKTE
I vrimmelen av spesifikasjoner, produsenter, prisklasser og bruksområder, kan det for mange oppleves vanskelig å finne rett kikkertsikte til sitt bruk. Men med litt generell bakgrunnskunnskap og teori i bagasjen vil det bli betydelig enklere å finne en formålstjenlig modell.



HVORDAN TOLKER MAN SIKTETS SPESIFIKASJONER, OG HVA BETYR DE FOR DEG? 
De viktigste optiske spesifikasjonene på ethvert kikkersikte er lysåpning og forstørrende styrkegrad, og er som regel merket utvendig. Den forstørrende styrkegraden er med få unntak variabel, som vil si at siktet har zoom. Denne angis alltid først (eks. 2.5-10), etterfulgt av bokstaven "x" for antall ganger forstørrelse. Den forstørrende styrken etterfølges av objektivets (les: lysåpningens) diameter i millimeter (eks. 50). Noen produsenter har i tillegg til zoom-spennet valgt å vise til antall ganger zoom. Antall ganger zoom er kun et forholdstall mellom laveste og kraftigste forstørrelse, og må ikke forveksles med konkrete forstørrelser. Antall ganger zoom sier med andre ord ingenting eksplisitt om hvor nærme du kommer målet. For å ta et eksempel har en 1.5-6x24 og en 2.5-10x50 begge 4x zoom, til tross for at maksforstørrelsen er forskjellig.


 

Lysåpning og lysstyrke er av flere grunner mer kompleks materie enn forstørrende styrke og zoom. Kompleksiteten ligger i den ekstra dimensjonen som ligger i brukerens mørkesyn og alder, og ikke alene i siktets optiske spesifikasjoner. Kanskje har du lagt merke til at du ikke lenger ser nevneverdig forskjell på din store, lyssterke 2.5-12x56, og jaktkameratens 2-10x50? Lysåpningen på din 56-millimeter er jo vitterlig 25 % større, og burda da opplagt tegne lysere?

Med økt alder følger dårligere mørkesyn; en følge av at pupillene våre blir stivere i takt med at vi blir eldre. Det følger her at det er diameteren på lyset som treffer øyet, og i sin tur pupillens maksdiameter, som styrer hvor lyst vi opplever kikkertsiktet. Og er siktet lyssterkt nok vil mange jegere som har levd en stund, risikere at siktet faktisk slipper inn mer mot pupillen enn det pupillen er i stand til å favne. I mange tilfeller ligger altså flaskehalsen hva lysstyrke angår i alderen og mørkesynet på jegeren. En jeger på 70 år, som kanskje skyter utelukkende på under 12x forstørrelse, vil antakelig ikke ha nytte av en stor og tung 56-millimeter, rett og slett fordi siktet på forstørrelser under 12x forstørrelse innebærer en utgangspupill som uansett er større enn det jegerens øyne er i stand til å nyttiggjøre seg av.



 

Hva ligger i begrepet utgangspupill? Utgangspupillen er navnet på lyskjeglen som stråler ut av okularet og treffer øyet. Det er diameteren på denne kjeglen som avgjør hvor lyst du opplever bildet, og således er det utgangspupillen man bør utgå fra når man skal velge sikteformat etter alder, ikke objektivdiameteren alene. Regnestykket for å finne utgangspupillen er svært enkel; du deler bare objektivets diameter på antall ganger forstørrelse.





 

Men siktets forstørrelse er jo variabel? Det stemmer, og det er hovedgrunnen til at det er mer komplisert å velge kikkertsikte etter alder enn det er å velge instrumenter med faste forstørrelser, slik som monokular og håndkikkerter. Det man i denne sammenheng bør ta stilling til, er hvor høy forstørrende styrke man har behov for, og hvorvidt man skal skyte i dagslys eller skumring/grålysning. Skal du skyte i dagslys har lysstyrken på siktet uansett lite å si, dette fordi pupillåpningene innskrenkes automatisk i sterkt lys. Men skal du skyte i svakt lys, og du er passert dine beste år rent mørkesynsmessig, kan vi gjøre ta et konkret eksempel for å illustrere tankegangen:

Bjørn er 63 år. Han jakter av og til i dagslys, og av og til i skumring. Forstørrelsene han skyter på variere, men han har til dags dato aldri skutt et dyr på mer enn 8x forstørrelse, og ser heller ikke noe behov for noe kraftigere i framtiden. Når Bjørn nå skal unna seg nytt sikte til jakta, bør han ta høyde for at mørkesynet hans trolig ikke tillater for mer enn ca. 4 millimeter lysinnslipp (forutsatt at synet hans korresponderer med gjennomsnittsverdiene vi opererer med). Kjøper han seg et stort og tungt 56 mm-sikte, vil det på 8x forstørrelse går masse lys til spille. Selv med et 50 mm-sikte er han langt unna å nyttiggjøre seg av utgangspupillen på 8x forstørrelse. Det er først når vi kommer ned på 42 mm objektivåpning at utgangspupillen begynner å komme ned på et nivå tilsvarende diameteren på Bjørns makspupill, og følgelig vil det være mer naturlig for ham å velge et 42 mm-sikte. I tillegg har han trolig spart seg flere tusen kroner selv om han holder seg innenfor samme serie og generelle kvalitetsnivå, samt en vektbesparelse på ca. 200 gram sammenlignet med en 56-millimeter. Bjørn er naturligvis fornøyd, og kan legge det han nå har spart seg i en termisk spotter, eller noe flott til kona.

 

SIKTER MED PARALLAKSEKOMPENSASJON
På de fleste jaktsikter er fokusplanet låst til en gitt avstand, som vil si at siktet mangler fokuseringsmulighet om vi velger å se bort fra dioptermekanismen. Diopteret er designet for å kompensere for eventuell nær- eller langtsynthet som skytteren måtte ha, og er i praksis noe du bruker kun for å sikre at trådkorset tegner skarpt.

Parallakseavvik (og behovet for parallaksekompensasjon) oppstår når trådkorset i siktet er fokusert på en avstand (fokus/fokalplan) som avviker fra avstanden siktet er fokusert på. Parallaksekompensasjon er derfor kort forklart en egen innstillingsmulighet som lar skytteren plassere både bilde og trådkors i nøyaktig samme fokusplan (tenk på det som senterfokushjulet på en håndkikkert). Unnlater man å kompensere for parallakseavvik, risikerer man treffpunktavvik selv om retikkelet tilsynelatende er 100 % sentrert mot målet.

På de fleste jaktsikter i den rimelige enden av skalaen, er parallaksekompensasjonen forhåndsinnstilt på en gitt avstand, eksempelvis 100 yards (91,44 meter) og til uendelig. Årsaken til at slike sikter ikke er utstyrt med, og heller ikke har behov for parallaksekompensasjon, er simpelthen det at dybdeskarpheten på slike sikter er så "dyp" at det effektivt eliminerer behovet for parallaksekompensjon.

På mer påkostede sikter med lavt blendertall og kraftig zoom, finner man som regel et eget parallaksekompensator-ratt på siktets venstre side. Som på et kamera vil dybdeskarpheten på et riflesikte påvirkes av den forstørrende styrken og avstanden til motivet. Blendertallet på siktet inngår også i dette regnestykket (forholdstallet mellom brennvidden og objektivdiameteren). Vi trenger ikke å gå i dybden på hva som ligger i begrepet blendertall her, men som tommelfingerregel er større objektivdiameter ensbetydende med lavere blendertall, og jo lavere blendertall, jo grunnere dybdeskarphet vil man få. Og er dybdeskarpheten på en gitt avstand grunn nok, vil behovet for å fokusere siktet oppstå.




 

Man kan påtreffe modeller med  parallaksekontroll plassert som en omsluttende ring rundt objektivåpningen på siktet, men hovedregelen er altså at man man finner rattet på motsatt side av sidejusteringen. Rattet er som regel merket med ulike avstandsverdier, og tanken her er at du skal kunne stille inn rattet på avstanden du skyter på uten mer mikk-makk. Stol imidlertid ikke blindt på verdiene på rattet. Synet varierer fra skytter til skytter, og i tillegg er verdiene ikke nødvendigvis 100 % finkalibrert på fabrikken. Påsé i stedet at målet tegner 100 % skarpt, og justér heller rattet etter behov hvis målet oppleves uskarpt. Hvis du opplever at øyet ikke opplever trådkors og mål skarpt samtidig, er det en veldig god indikator på at parallakseavviket fortsatt er der.  En måte å bekrefte at parallaksekompensasjonen er vellykket, er å flytte hodet opp og ned og til siden, og se hvorvidt trådkorset holder seg i ro. Hvis rifle og sikte står helt i ro, og trådkorset flytter på seg når du flytter hodet, er det en veldig god indikator på parallakseavvik. Holder trådkorset seg derimot i ro, er parallakseavviket eliminert, og du er klar til å skyte.




 

ULIKE SIKTER TIL ULIKE BRUKSOMRÅDER
Når du på bakgrunn av de hensyn skissert ovenfor har konkludert med hvilket sikteformat som er mest formålstjenlig for din alder og ditt syn, kan du ta neste skritt på veien ved å ta stilling til hvilke spesifikasjoner som tjener siktets tiltenkte bruksområde best.

Med bruksområde sikter vi først og fremst til hvilken jaktform siktet skal brukes mest til. Dette kan være vrient å ta stilling til all den tid samme type vilt kan fordre ulike spesifikasjoner avhengig av hvor i landet og i hvilket terreng man opererer. Elgjakt i Finnmark kan fort kreve andre spesifikasjoner enn elgjakt på Østlandet, bare for å ta et eksempel.

 

POSTERINGSJAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR
For mange jegere er elgjakta enstbetydende med postering. Som nevnt innledningsvis kan avstandene variere. I åpent terreng, eks. ved myrdrag, kan man bli nødt til å skyte på relativt lange hold, mens postering inne i skogen byr på det motsatte. Ved stor variasjon i skyteavstand kan det være tilrådelig å gå for et sikte med stort spenn i forstørrende styrke; dette for å sikre god oversikt med bredt synsfelt på laveste forstørrelse, og at man med de høyere forstørrelsene kommer tett nok på når viltet står langt unna.

Lysstyrke er en annen faktor som mange av de som jakter elg vet å verdsette. Lysstyrke er en relativt kompleks materie fordi det ikke er objektivåpningen alene som dikterer lysintensiteten på bildet. Og mer komplekst blir det når man skal ta høyde for jegerens alder og mørkesyn.

 

REINSJAKT
Reinsjakt byr ofte på lange hold fordi jaktterrenget sjelden gir vegetasjon nok til at man kommer tett på viltet. Her vil det være tilrådelig med et sikte som når relativt langt (kraftig zoom) og gjerne med ballistikkompensator/tårn. Fordi jakt på rein som regel foregår i daglys, og fordi dette er en jaktform som krever mye av jegerens kondisjon og bæreevne, kan man med fordel gå for et relativt lett sikte.

For lesere velbevandret i optisk teori, kan kombinasjonen høy forstørrende styrke og moderat lysåpning kanskje virke uheldig, dette siden det er forholdet mellom disse verdiene som dikterer den reelle lysstyrken på siktet. Men all den tid reinsjakt stort sett foregår i dagslys, dvs. lysforhold hvor pupillåpningene på jegeren uansett ligger i størrelsesorden 2-4 mm, kan man fint bruke et allroundsikte med moderat lysåpning og zoom, eksempelvis en 1.5-9x42 e.l.

 

DRIVJAKT
I Norge er drivjakt, dvs. en jaktform hvor man driver/skremmer dyrene i ønsket retning for å så ta dem i bakholdsangrep fra oppsatte poster, noe som først og fremst gjelder elg og hjort. I nabolandene våre, og lenger sør i Europa, jakts også fasan, rype, rev, rådyr m.fl. på denne måten. Dette er en jaktform hvor sikter med lave forstørrelser og store synsfelt utmerker seg, eksempelvis 1-6x24 o.l. Det finnes til og med sikter i dag med lavere grunnforstørrelse enn 1x (eks. Swarovski Z8i 0,75-6x20).

 

TOPPJAKT
Av jaktformene beskrevet i denne teksten er toppjakta nok den som færrest driver aktivt med. Til gjengjeld er det en relativt krevende jaktform som krever mye av både jeger og utstyr. Toppjakt foregår først og fremst om vinteren, når fuglene (fortrinnsvis orrfugl og storfugl) trekker opp i tretoppene på jakt etter mat. Håndkikkerten (eller spottingscopet for de som av rekkeviddehensyn foretrekker det), brukes flittig, idet fuglene ikke nødvendigvis sitter i tretoppene, men like gjerne godt kamuflert lengre ned på stammen.

I høyden har fuglene godt overblikk over landskapet, hvilket betyr at man må være forberedt på lange skudd hvis man vil unngå å skremme bort fuglen. Følger vi Norges jeger- og fiskeforenings anbefalinger bør du som skytter være i stand til å treffe orrhane på 140 meter, og tiur på 200 meter. Med de potensielt lange skyteavstandene tatt i betraktning, og det faktum at de beste tidspunktene for toppjakt er grålysning og skumring, er det hensiktsmessig med et sikte som er kapabelt både på rekkevidde og lysstyrke. Som vi var inne på i kapittel 1, er det forholdet mellom forstørrende og lyssamlende styrke som dikterer den reelle lysstyrken på siktet. Det følger derfor at man bør unngå de minste og mest lyssvake siktene hvis man skal skyte i svakt lys på høye forstørrelser. Et sikte med 42 mm åpning på 12x forstørrelse vil oppleves omtrent like mørk som en 8x25 kompaktkikkert, mens tilsvarende styrke på et sikte med 50 mm åpning vil oppleves som en 8x32. Tilsvarende for et 56 mm-sikte er lysstyrke midt mellom 8x42 og 10x42.


TRÅDKORS I FØRSTE ELLER ANDRE BILDEPLAN
På et kikkertsikte er trådkorset enten plassert i første eller andre bildeplan (focal plane på engelsk). Ligger trådkorset i første bildeplan (engelsk forkortelse: FFP), sier vi at trådkorset er medforstørrende. Et medforstørrende trådkors vil si at korsets størrelse øker proporsjonalt med den forstørrende styrken på siktet (zoomen). Ligger trådkorset derimot i andre bildeplan (engelsk forkortelse SFP) er trådkorset ikke medforstørrende, og vil fortone seg med uendret størrelse uansett hvilken forstørrende styrke siktet er stilt inn på. Trådkors i første bildeplan, altså medforstørrende, er populært blant de som skal skyte langt. Årsaken er at man ved langholdskyting ofte benytter MRAD- eller MOA-baserte trådkors med horisontale og vertikale streker for å avstandsbedømme og/eller bedømme størrelsen på det man skyter mot. Med et medforstørrende trådkors vil verdiene på trådkorsets streker holde seg konstant uavhengig av den forstørrende styrken. Vi bør her komme med en viktig merknad når det gjelder vinkelmålbaserte MRAD- eller MOA-trådkors på sikter med trådkorset i andre bildeplan. Forutsatt at du ikke bruker tabeller, gjelder verdiene som regel kun på siktets høyeste forstørrende sikte. Et sikte med MRAD-kors i andre bildeplan, med eksempelvis 2-10x forstørrelse, vil altså kun kunne brukes til rask avstandsbedømming når siktet er stilt inn på 10 ganger forstørrelse. Ulempen med at trådkorset øker i størrelse i takt med den forstørrende styrken, er at man mot små mål kan oppleve at trådkorsets streker og stolper blir så store og tykke at det hindrer sikten i bildet. Dette slipper man på sikter med trådkorset i andre bildeplan.



ULIKE TYPER TRÅDKORS/RETIKLER
Skyter du konsekvent på kjente avstander, har du trolig ikke behov for noe annet enn en standard jakttrådkors-variant av tysk type (eks. 4A, 4C etc.). Tyske trådkors kommer i mange ulike varianter. Avbildet nedenfor finner du noen av de mest utbredte. På 1960-tallet videreutviklet Leupold det tyske #4-retikkelet, og lanserte det vi i dag kjenner som duplex-trådkors. Duplex-trådkors deler mye med de tyske #4-retiklene, men de skiller seg ut ved å ha fire relativt tykke stolper i hver ende av korset fremfor kun tre på de tyske, som mangler stolpe i korsets overkant. Med en stolpe også i korsets overkant, ledes øyet mer naturlig og effektivt inn mot korset senter. Videre bidrar de tykkere stolpene til at det er enklere å sikte i svakt lys. I likhet med de tyske trådkorsene kommer Duplex-trådkors i ulike varianter, med ulik tykkelse på stolpene. 



Taktiske trådkors
Foruten de klassiske jakttrådkorsene har vi stadiametriske trådkors av typen MRAD, MILRAD, MILDOT og MOA. At trådkorsene er stadiametriske betyr at du kan bruke dem til å bedømme avstand og/eller høyde til og på et mål forutsatt at én av delene er kjent. MRAD og MILRAD er synonyme, og brukes om hverandre, mens MILDOT er avledet fra de samme prinsippene som de to forannevnte, men med noen små modifikasjoner tilpasset militær bruk. MOA-trådkors fungerer litt annerledes enn MRAD/MILRAD, men til felles ligger prinsippet om å bruke vinkelbaserte formler for å regne seg frem til avstander, størrelser og treffpunktendringer.



MRAD/MILRAD/MILDOT
MRAD/MILRAD/MILDOT-trådkors, heretter bare kalt MRAD-trådkors, baserer seg på et vinkelmål tilsvarende én tusendels radian, derav navnet milliradian. Én radian er vinkelen som følger av en bue tilsvarende lengden på radiusen på en hel sirkel (buen er uthevet i rødt på illustrasjonen nedenfor). Vi kan gjennom dette prinsippet utlede at én milliradian-strek alltid utgjør én tusendel av det du måler mot. Skyter du eksempelvis mot et mål på 100 meter, vil én milliradian-strek på trådkorset tilsvare 10 cm (10 000 / 1000).



Avstandsbedømme med MRAD
Skal MRAD-trådkorset brukes til avstandsbedømming må størrelsen på målet være kjent. Er det eks. snakk en målskive på 1,5 meter, og denne opptar 4 MRAD-streker i siktet, deler du bare meterverdien i millimeter på antall MRAD-streker (1500 / 4 MRAD = 375 meter). Bedømme målstørrelse med MRAD Skal du i stedet bedømme størrelsen på den samme skiven, må avstanden til målet være kjent. Her snur vi bare på regnestykket: skivestørrelse i millimeter = MRAD x avstand i meter (375 meter x 4 MRAD = 1500 mm).

Beregne treffpunktendringer med MRAD
Fordi MRAD-verdier dreier seg om vinkelbredde, vil området som vinkelen dekker øke proporsjonalt med avstanden til målet, og dobler avstanden seg, dobler MRAD-verdiene seg. Hvis du opplever 0,1 MRAD avvik på 100 meter, tilsvarer det 1 cm på 100 meter. Opplever du samme MRAD-avvik på 200 meter, tilsvarer det 2 cm. På kikkertsikter solgt på det europeiske markedet er det mest vanlig med 0,1 MRAD klikkjustering. 

MOA-trådkors
MOA (en engelsk forkortelse for minute of angle) fungerer etter samme prinsipp som milliradian, dvs. en gitt vinkelbredde med lineært økende verdier proporsjonalt med avstanden. Men i stedet for metriske mål med utgangspunkt i radianer, regnes MOA i bueminutter, og i tommer. Å regne i tommer er vel og greit for en amerikaner, men kan by på litt hodebry for oss som er vant til å tenke i millimeter og centimeter. MOA går ut på dele inn hver enkelt grad i en 360 graders sirkel i «minutter». Én MOA dekker her et vinkelmål tilsvarende 1/60 av én grad (siden det er 60 minutter i én full omdreining på klokka). For amerikaneren vil dette innebære ca. 1 tomme per 100 yards (eller mer nøyaktig 1,047 tomme per 100 yards).

Filter
Pris
kr
-
kr
Filtrer

Finner dessverre ingen produkter.