Handlekurv


Handlekurven er tom

0,-

For førstegangskjøperen

Ofte stilte spørsmål om spottingscopes, eller: Ting du bør vite før du kjøper et spottingscope
Spottingscopes, det vil si teleskop for landskapsmål (herunder dyr) med variabel zoom, er en produktgruppe omgitt av mye mystikk, og som derigjennom avler mange spørsmål. Noen velger å stille gode, ofte kritiske spørsmål i forkant av et kjøp, mens andre kommer med spørsmål først etter at de har kjøpt og mottatt en modell. Uansett ser vi behovet for en temaside som med utdypende forklaringer, bilder og video beskriver ting som ofte er vanskelig å formidle over telefon eller e-post. Hensikten er med andre ord å gi deg som bruker et bedre beslutningsgrunnlag, fortrinnsvis da i sonderingsfasen i forkant av et kjøp. 

Forventninger 
Det første vi bør "angripe" er hvilke forventninger du som bruker har til modellen du vurderer å kjøpe. Dette er litt vanskelig å skrive om fordi vi av erfaring vet at det kan sprike fælt på forventningsnivået mellom ulike kjøpere. Der hvor én bruker utbryter "wow" etter å ha sett i en budsjettmodell til 5000,-, vil en annen sukke dypt og benytte seg av angreretten, eller bite i det sure eplet og kjøpe seg et dyrere, mer påkostet instrument. Det ligger litt i kortene at kvalitet koster, og spottingscopes er i intet unntak. Det er umulig for oss å hvilken reaksjon den enkelte får til en gitt modell i en gitt prisklasse, men det vi kan gjøre er å jobbe prevantivt ved å orientere om de faktorer som kan bidrar til en eventuell skuffelse.

Jeg har nettopp mottatt mitt nye spottingscope. Hvorfor blir bildet gradvis mer uskarpt når jeg zoomer?

Spørsmål omkring den optiske kvaliteten på høye forstørrelser er blant problemstillingene vi bruker mest tid på å besvare. Årsaken, eller rettere sagt årsakene til at et teleskop tegner uskarpt på eks. 20 ganger kontra 60 ganger forstørrelse, er sammensatt og umulig å besvare i én enkelt setning. Hva som er uskarpt er dessuten et definisjonsspørsmål. Et spottingscope vil uansett prisklasse alltid tegne mørkere og mer ullent på 60 ganger enn på 20 ganger; det er en uungåelig konsekvens av de optiske lover, ofte ledsaget av eksterne faktorer som det blir litt feil å klandre spottingscopet for. Vi skal gå raskt gjennom noen av disse lovene og faktorene. 

Luftturbulens 
Atmosfæriske forstyrrelser i form av luft i konstant bevegelse er noe av det mest forstyrrende en kan påtreffe som nyinnvidd spottingscopebruker. Fénomenet tiltar jo nærmere havoverflaten man kommer, siden lufta har høyest tetthet her. Men selv flere hundre meter over havnivå vil man på dager med varm, oppadstigende luft ha store utfordringer med å se over store avstander fordi lufta formelig blafrer foran motivet. Luftturbulens er av åpenbare grunner verre på lange hold, men på virkelig dårlige dager kan det være vanskelig å se stort lenger enn 40-50 meter, slik også avbildet nedenfor. Motsatt kan man på dager med optimale observasjonsforhold se nesten uendelig langt og fortsatt kunne skjelne små detaljer på bebyggelse og landskapsformasjoner, med krummingen på jordoverflaten som eneste hinder. Det er på sin plass å understreke at dyre premiumteleskop sliter like mye med turbulens som rimelige innstegsmodeller. Turbulens er med andre ord noe man ikke kan kjøpe seg ut av. 


Over: Turbulens sett gjennom et premiumteleskop til 45 000 kr. Avstand ca. 16 kilometer. 



Teleskopets utgangspupill: Hvorfor sammenligningen håndkikkert-spottingscope er urettferdig
En annen, sterkt innvirkende faktor på bildekvaliteten angår samspillet mellom teleskopets forstørrende og lyssamlende styrke - et samspill som man ved hjelp av enkelt regnestykke kan bruke for å illustrere hvorfor bildekvaliteten avtar når man øker forstørrelsen. Utgangspupillen på et optisk instrument er ganske enkelt fagbegrepet for lyskjeglen som stråler ut av kikkerten/teleskopet og treffer øyet. Størrelsen på kjeglen dikterer hvor lyst man opplever bildet. Størrelsen, eller diameteren, regner man seg enkelt frem til ved å dele objektivets diameter med forstørrelsen. Således finner vi at en 8x42 flerbrukskikkert har en lyskjegle/utgangspupill på rett over 5 mm, mens et 80 mm spottingscope på 60 ganger forstørrelse har kun 1,3 mm.

Dette forholdet tydeliggjør hvorfor vi mener det blir urettferdig å sammeligne bildekvaliteten på en vanlig håndkikkert med moderat forstørrelse, med et spottingscope på høy forstørrelse. Omregnet i overflate/areal finner vi at differansen mellom utgangspupiller på hhv. 5,25 og 1,33 mm ligger nær 1500 %. Det sier jo litt om hvilke krav som stilles optikken i et spottingscope i forhold til en håndkikkert. 



"God" bildekvalitet på høye forstørrelser: Et godt spottingscope koster mer enn en god håndkikkert
Vi har allerede konstatert at teleskop med variabel zoom er gjenstand for voldsomme optiske påkjenninger som gjør dem lite sammenlignbare med vanlige håndkikkerter. På høye forstørrelser er det helt andre toleransegrenser enn på moderate forstørrelser, og det stilles helt andre og langt større krav til kvaliteten på optikken hvis formålet er å ivareta mest mulig bildekvalitet gjennom zoom-området, og hvem vil vel ikke det? Her finner vi noe av grunnen til at et "godt" spottingscope som regel koster to til tre ganger mer enn det vi definerer som en "god" håndkikkert. Teleskop er simpelthen mer innfløkte og dermed vanskeligere og dyrere å produsere. 

Hvordan fortoner bildekvaliteten seg på en modell med "standardglass" til 5 000 kr kontra en modell til 10 000 kr, bestykket med korrigerende spesialglass (HD/ED). I starten på zoomen (20-40 ganger forstørrelse) vil man i gode lysforhold se liten til ingen synlig forskjell. Men på den siste etappen opp til 60 ganger forstørrelse vil en HD/ED-modell tegne skarpere, mer kontrastrikt og fargenøytralt. Forskjellen mellom disse to prisklassene vil for mange fortsatt oppleves som forbløffende liten, prisforskjellen tatt i betraktning, men forskjellen er merkbar hvis man vet hva man skal se etter. 




Årsaken til hvorfor spesialglass er så viktig på høye forstørrelser ligger i de brytningsfeil som oppstår på høye forstørrelser. Kanskje mest skjemmende er fargebrytingsfeilene (chromatic aberration eller color fringing på engelsk) som resulterer i at kontrastrike motiver omgis av et grønt eller rødrosa omriss. Dette kommer da i tillegg til at bildet for øvrig er betydelig blassere og mer "ullent" enn på lavere forstørrelser. Spesialglass har til hensik å korrigere bort så mye som mulig av disse avvikene. Nedenfor har vi to illustrerende bildeeksempler som viser en modell til ca. 5000,- mot en modell til ca. 30 000,-. Finkjemmer vi bildet til venstre sammenlignet med det til høyre, ser vi at små detaljer er mer utvasket (jf. pil 1), kontrasten er lavere (jf. pil 2) og vi ser et klassisk tilfelle av fargebrytningsfeil ved pil 3. Forskjell i oppløsende evne (skarphet) ser vi tydelig på bildet under det første. Legg også merke til at budsjettmodellen har et temmelig uttalt gult fargestikk, og at den tegner betydelig mer uskarpt ut mot bildekanten. 




Dette dokumentet er under utarbeidelse ...

FILTER
Pris
NOK
-
NOK
Filtrer
Side 1 av 0 (0 produkter funnet)