Handlekurv


Handlekurven er tom

0,-

Ulike konstruksjoner

VALG AV STJERNEKIKKERT
Høst og vinter er høytid for stjernekikkerter. Helt siden tidenes morgen har vi vært fascinert av himmellegemene som befinner seg over hodet på oss. Enten det er månen, planeter, kometer, galakser eller stjernetåker så fremstår de alle like spennende og interessante. Samtidig vil du også se at det er en jungel av produkter og spesifikasjoner, og et utall varianter og prisklasser å velge i. Bruksområde og ambisjonsnivå avgjør i stor grad hvilken stjernekikkert som er riktig for nettopp deg og din bruk. Hvis du vil ha en forenklet guide til valg av riktig stjernekikkert, klikk her. Eller du kan fortsette å lese om de ulike typer optiske konstruksjoner:

 

ULIKE OPTISKE KONSTRUKSJONER

REFRAKTOR
Akromatisk, den vanligste typen
Dette er den vanligste typen stjernekikkert. Refraktoren, linseteleskopet, består av et langt kikkertrør med et objektiv foran. Objektivet er vanligvis satt sammen av to eller tre glasslinser. Bak på kikkertrøret befinner teleskopets fokuseringsmekanisme seg, samt et speilhus/holder for okularer og annet utstyr.

Refraktoren er en ypperlig optisk konstruksjon, og særlig er små refraktorer med lang brennvidde prisgunstige. Ulempen er det lange teleskoprøret, som kan gjøre det noe mer tungvint å frakte med seg utstyret. Når teleskopet først er oppstilt, har ikke lengden på teleskoprøret særlig betydning, og lange teleskop er ikke mer krevende å bruke enn kortere. Et langt teleskoprør kan også være til god hjelp når teleskopet skal siktes inn mot ønsket objekt i en fei uten å bruke søkekikkerten.

Rimelige refraktorer er utstyrt med et akromatisk objektiv, satt sammen av to linser, en av kronglass og en av flintglass. Linsene er kittet sammen, eller linseelementene er montert med et lite luftrom mellom dersom de har ulik krumming. I sistnevnte tilfelle er luftrommet også med på å korrigere lysbrytningen. Et akromatisk objektiv samler den røde og gulgrønne delen av av det synlige spekteret til et bilde i fokus, mens lys fra den blå delen av spekteret er ute av fokus, og spres i en lysskive. Siden øyet ikke er særlig følsomt for blått lys, forstyrrer ikke den blåaktige lysskiven nevneverdig, og bildet som teleskopet gir oppfattes som meget skarpt og veldefinert.

Refraktoren er robust og praktisk talt vedlikeholdsfri. Objektivet er kollimert (optisk justert) fra fabrikken, og den tåler røff behandling. Refraktoren gir et skarpt og kontrastrikt bilde, og den egner seg glimrende til observasjoner av sol, måne og planeter, samt av andre relativt lyssterke objekter med fine detaljer. Alle teleskop krever noe tid for å tempereres når de bringes fra husvarmen og ut i kulden, og refraktoren tempereres relativt hurtig. Glass (linser) er dyrt og refraktorer med lysåpning over 80-100 mm er som regel nokså kostbare.

Bruksområde
Dersom sol, måne og planeter står øverst på listen over interessante objekter, er en refraktor av høy kvalitet et utmerket valg. Den gir knivskarpe og kontrastrike bilder, skiller fine detaljer og kontraster bedre enn et speilteleskop, og tåler meget høye forstørrelser. En refraktor vil ved studier av finere detaljer, for eksempel i Jupiters skybelter, i mange tilfeller yte like mye som en reflektor med dobbelt så stor lysåpning. Refraktoren egner seg utmerket til planetfotografering, og den kan også med hell brukes til fotografering av fjerne himmelobjekter.

En 60 mm refraktor er et rimelig og meget godt begynnervalg som vil by på astronomiske opplevelser i mange år fremover. En 100-150 mm refraktor er et utmerket valg for den kresne planetobservatør, og et slikt instrument bør gi grunnlag for svært gode observasjoner. Refraktoren tåler røff behandling. De fleste har relativt lange teleskoprør som tar mye plass, noe som kan begrense transportvennligheten.

 
REFRAKTOR
Apokromatisk, proff-typen, ofte omtalt som «APO» eller «ED»
Ønskes en refraktor uten brytningsfeil, anbefales et teleskop med apokromatisk objektiv. Denne optiske konstruksjonen samler lys fra hele det synlige bølgeområdet i fokus, noe som innebærer at man slipper den blå lysskiven rundt lyssterke objekter. Dermed oppnås ytterligere forbedringer i lyssamlende evne, skarphet og kontrast. Disse objektivene består vanligvis av to eller flere linser, og ett eller flere linseelementer er laget av fluorittkrystall eller høytbrytende glass.

De apokromatiske refraktorene er betydelig mer kostbare enn sine akromatiske to-elements brødre, men til gjengjeld avbildes astronomiske objekter med merkbart høyere kontrast og skarphet.

Under: Apokromatisk refraktor (Sky-Watcher Evostar-100 ED EQ5)

Apokromatiske objektiv benyttes ofte til refraktorer med kort brennvidde. Ingen annen optisk konstruksjon kan måle seg med apokromatene i bildekvalitet.

 
NEWTON-REFLEKTOR
Speilteleskop med okularplassering på siden
Reflektor, speilteleskop (refleksjon = kaste tilbake lys). Alle speilkikkerter bygger på det samme enkle prinsippet: Et konkavt speil (hulspeil) samler lyset og danner et bilde i brennplanet. Okularet forstørrer dette bildet.

Newton-reflektoren er det enkleste av speilteleskopene. Den består av et hovedspeil i bunnen av teleskoprøret, og et mindre, skråstilt sekundærspeil som leder det reflekterende lyset til okularet på siden av teleskoprøret. Sekundærspeilet skygger riktignok for noe av lyset, men dette betyr i praksis ingen ting ved astronomiske observasjoner. Bare ved bruk av svært lav forstørrelse mot lys himmel kan skyggen av sekundærspeilet skimtes. Newton-reflektoren gir mest lyssamlende evne for pengene.

Under: Newton-reflektor (Sky-Watcher Explorer-150P EQ3-2)

Er fjerne himmelobjekter av største interesse, som stjernehoper, gasståker og galakser, er det fornuftig å vurdere kjøp av en reflektor. Disse objektene krever først og fremst stor lyssamlende evne for å bli sett. Speil er langt rimeligere å produsere enn linser, og man får mye mer lys for de samme pengene. Med større lyssamlende evne når man også lengre ut i verdensrommet. Til observasjoner av fjerne himmelobjekter vil en reflektor være et klart bedre valg enn en refraktor til samme pris.

Står et teleskop med åpning større enn 120-150 mm på ønskelisten, faller valget nokså av seg selv på en reflektor, fordi større refraktorer er svært kostbare. En reflektor er utmerket til studier eller fotografering av fjerne himmelobjekter, og den kan også med fordel benyttes til visuelle og fotografiske sol-, måne og planetobservasjoner. En reflektor med 150-250 mm speildiameter er et utmerket valg som allround-teleskop, mens observatører som prioriterer fjerne himmelobjekter gjerne satser på et enda større speilteleskop. På store Newton-reflektorer er ofte primærspeilet produsert i Pyrex® glass for å redusere nedkjølingstiden vesentlig.

Det bør også nevnes at Newton-reflektorer trenger mer og oftere vedlikehold enn andre typer stjernekikkerter. Grunnet den åpne konstruksjonen vil det komme støv, skitt, forurensning inn i teleskoptuben og sette seg på speilet. Det er derfor aldri et spørsmål om HVIS, men et spørsmål om NÅR speilet må tas ut for å renses. Dessverre er nok ikke dette noen 5-minutters jobb, og her vil det kreves både noe teknisk innsikt og praktisk sans. Når speilet skal tilbake på plass vil det også kreve bruk av kollimeringsverktøy som f.eks. et kollimeringsokular for å få justert kikkerten riktig. En Newton-reflektor tåler også støt/slag/dult dårligere enn andre stjernekikkerter, og trenger en kollimering/justering med jevne mellomrom.

 
MAKSUTOV-CASSEGRAIN REFLEKTOR
Speilteleskop med korreksjonslinse og okularplassering bak
Dette er et kompakt, lettransportabelt speilteleskop egnet for kombinasjonsbruk på f.eks. astronomi, landskapsobservasjon og fuglefotografering. For astronomi-bruk utstyres den med 90° speil- eller prismediagonal (gir speilvendt bilde) og okular. Ved landskapsobservasjon brukes gjerne et 45° rettvendingsprisme (rettvendt bilde).

Cassegrain-reflektoren er en variant av Newton-reflektoren. I motsetning til Newton-reflektorens sekundærspeil, som sender lyset fra hovedspeilet til okularet på siden av teleskoprøret, er Maksutov-Cassegrain-reflektoren utstyrt med et konveks sekundærspeil. Dette speilet sender lyset gjennom et hull i midten av hovedspeilet til okularet bak på teleskopet. Sekundærspeilets konvekse form medfører at bildet forstørres, og dermed oppnås lang brennvidde til tross for kort fysisk lengde på teleskoprøret. Den optiske konstruksjonen er svært stabilt og trenger sjelden eller aldri opplinjering. Konstruksjonen gir et bilde av svært høy kvalitet, nær opp til ypperste refraktorkvalitet, og konstruksjonen tåler høye forstørrelser.

Under: Cassegrain-reflektor (Sky-Watcher Skymax-127 EQ3-2)

Sammenlignet med refraktoren er speilteleskopene mer følsomme for temperaturendringer. Selv små temperaturendringer er nok til at et speil forandrer form, og dette er nok til å redusere teleskopets yteevne. Et speilteleskop bør derfor bringes ut til nedkjøling en times tid før observasjonene starter. Viktigst for mange er likevel det svært kompakte ytre til slike teleskop, noe som gir muligheter for å transportere selv store teleskop. Et Maksutov Cassegrain med rundt 2000 mm brennvidde måler noe sånt som 40-50 cm i lengden, mens både refraktoren og Newton-reflektoren pent må finne seg i å ha et teleskoprør som omtrent tilsvarer objektivets brennvidde.

 
MAKSUTOV-NEWTON REFLEKTOR
Speilteleskop med okularplassering på siden
Maksutov-Newton reflektoren er nok en variant av Newton-reflektoren, men kombinerer det beste fra både Newton-reflektoren og Maksutov-Cassegrain reflektoren i ett og samme teleskop. Resultatet er et teleskop som produserer fremragende bildekvalitet med fenomenalt god kontrast og fargegjengivelse.

I ytelse kan Maksutov-Newton reflektoren sammenlignes med apokromatiske refraktorer, men i en kompakt størrelse.

Under: Maksutov-Newton reflektor (Sky-Watcher Explorer-190 MN PRO)

Stjerner vises som sylskarpe lyspunkter over hele synsfeltet. Ofte er primærspeilet produsert i Pyrex® glass for å redusere nedkjølingstiden vesentlig.

 
DOBSON-MONTERT REFLEKTOR
Speilteleskop med okularplassering på siden
Dobson-reflektor er egentlig en Newton-reflektor. Det som skiller den fra tradisjonelle Newton-reflektorer er monteringen.

I slutten av 1970-årene fant John Dobson opp en enkel, elegant form for alt-azimuth-montering for Newton-reflektorer. Dobson-montering gir lave kostnader, det er enkelt å bygge en montering som er stor nok for lyssterke teleskop med stor diameter, instrumentet blir lettransportabelt og det er raskt å sette opp.

Under: Dobson-montert reflektor (Sky-Watcher Skyliner-300P FlexTube)

Enkelt forklart består den av en boksmontering som gjør det mulig å tilte teleskopet i høyde samtidig som selve boksen kan rortere på en sokkel. Konstruksjonens hemmelighet er å kunne balansere teleskoptuben og bruk av materialer med riktig friksjon slik at den går enkelt å justere når man trenger det, og samtidig kan stå i ro når den ikke skal justeres. Monteringen er ment å opereres for hånd. Dessverre importeres det svært lite Dobson-monterte reflektorer til Norge.

LESE VIDERE...?
Hopp over til del 2: Valg av montering

FILTER
Pris
kr
-
kr
Filtrer
Side 1 av 0 (0 produkter funnet)